Om Servus!

Til læreren

Lærerveiledningen er tenkt som et godt arbeidsverktøy for deg som bruker Servus! i undervisningen. Den gir deg noen tanker og ideer om de ulike kapitlene, fasit, ekstra oppgaver, kopimateriale, sanger og noter, forslag til pedagogiske leker, gode Internett-adresser og annen nyttig informasjon. Jeg håper dette kan være en nyttig ressurs for deg som tysklærer, som kan gi gode impulser i tyskhverdagen.

Jeg har bevisst valgt å være forsiktig med for detaljstyrte forslag til gjennomføring av undervisningen. Lærere er forskjellige, og det finnes ikke ett riktig undervisnings-opplegg. Der det er naturlig, kommer jeg med forslag til opplegg som har fungert godt i mine egne klasser.

Servus! følger en hensiktsmessig grammatisk progresjon, og det er rikelig med øvingsoppgaver i arbeidsboka. Jeg ønsker sterkt å påpeke at det ikke er meningen at alle språklige utfordringer som dukker opp i lesetekstene, skal behandles som grammatisk tema. Det er viktig at elevene kan lese så mye tysk som mulig, uten at språket til enhver tid blir problematisert. Når det dukker opp preposisjonsuttrykk eller adjektivbøyning i en tekst lenge før dette blir behandlet som tema, er det kun viktig at elevene forstår innholdet – grammatikken er ikke et tema.

Verket Servus! er laget med utgangs-punkt i gjeldende læreplan for fremmedspråk og den felles europeiske referanserammen for læring, undervisning og vurdering av fremmedspråkkompetanse.

Jeg håper at du vil finne mye godt materiale i Servus! som grunnlag for en spennende og kreativ tyskundervisning.

Lykke til

Anne-Marie Schulze

Intensjonen med Servus!

Variasjon er nødvendig for å møte alle elever i en tyskklasse. God variasjon medvirker til å holde interessen ved like, og den gjør at en som lærer møter elevene på deres ulike premisser. Servus! tilbyr et mangfold av dialoger, kortere og lengre lesestykker og autentiske tekster av varierende vanskelighetsgrad. Til disse finnes det mange oppgaver av ulik art, lengde og vanskelighetsgrad, for eksempel kommunikative oppgaver og ordkunnskapsoppgaver. Ulike øvinger gjør individualisering i klasserommet lettere. Servus! gir derfor et godt grunnlag for differensiering i tyskundervisningen.

Servus! legger opp til at elevene skal være aktive. Dette innebærer at de skal bruke språket både som mottakere og sendere i klasserommet. Servus! har mange oppgaver både i tekst- og arbeidsboka som er viet grunnstrukturene i det tyske språket. Videre gjør et bredt utvalg av aktivitetsoppgaver det mulig for elevene å bruke språket aktivt fra første time.

Elevene bør bruke mye tid på aktiviteter som går ut over det rent reproduktive og formelle. Det er viktig at de får leke med språket i friere og (tilnærmede) autentiske situasjoner.

Komponentene i Servus!

Servus! består av grunnbok, arbeidsbok og nettressurs.

Grunnboka

Grunnboka er basert på kravene i læreplanen om kommunikativ kompetanse og interkulturell forståelse. Det er lagt vekt på at ulike teksttyper og temaer blir introdusert, og at elevene skal få god innsikt i kulturen og geografien i de tysktalende landene. Siktemålet er at elevene skal bli aktive brukere av det tyske språket.

A-teksten introduserer hovedemnet i kapitlet og er som regel en dialog eller en enkel tekst som tar opp dagsaktuelle temaer. A-teksten er en enkel tekst som alle elevene bør arbeide med. Relevant grammatikk og ordkunnskap blir ofte introdusert her. B-teksten ligger litt over A-teksten i vanskelighetsgrad, men bør være grei for de fleste elevene å komme igjennom. C-teksten har ofte «Landeskunde»-vinkling. D-tekstene blir kalt «Kunterbuntes» og inneholder ulikt stoff, ofte dikt, små historier eller anekdotar, oppskrifter, sanger osv. Slike tekster er for det meste løsrevne fra temaet i kapitlet og kan brukes som ekstramateriell eller leses av alle.

Arbeidsboka

Arbeidsboka er fleksibel og kan brukes en eller flere ganger. Her finnes det både grammatiske innføringsoppgaver som gir trening og bevisstgjering i grammatikk, og andre oppgaver som aktiviserer elevene til å snakke og skrive ut fra egne erfaringer og ideer, f.eks. om ting de har sett, hørt, lest eller lært. Oppgavene spenner over et vidt register, og formelle og friere oppgaver står side om side. Elevene skal på en fornuftig og morsom måte tilegne seg det tyske språket. Intensjonen bak læreverket er blant annet at elevene skal lære å ta ansvar for og bli bevisste på sin egen innlæring. Det er laget et eget ark med punkter der elevene kan bevisstgjøres om sin egen læring. Se kopioriginal 1.

Grammatikkoppgavene følger en progresjon som i stor grad blir lagt opp til i A- tekstene i tekstboka. I arbeidsboka er oppgavene delt i to forskjellige vanskelighetsgrader. Dette er visualisert med fargekoder – litt mer krevende oppgaver er markert med en mørkere farge enn de andre. Fargekodingen i arbeidsboka er med forsett utført på en diskret måte, slik at læreren selv kan velge i hvilken grad elevene skal være oppmerksomme på dette. En anbefaling når det gjelder vanskelighetsgrad på oppgavene blir også noen ganger gitt i veiledningen til leksjonene.

De fleste elever møter svært lite tysk språk i omgivelsene sine. For at utbyttet skal bli best mulig, bør samtalespråket i klasserommet så sant det lar seg gjennomføre, være tysk. Dette gjelder hilsing, korte beskjeder, meningsutveksling og samtale mellom elevene. Grammatikk bør gjennomgås på norsk.

Nettressurs

På nettstedet til Servus! finner elevene blant annet et stort utvalg av interaktive oppgaver, både oppgaver knyttet til hver leksjon i boka og frittstående ekstraoppgaver som øver inn forskjellige grammatiske emner. Nettstedet vil bli oppdatert kontinuerlig, og har disse delene:

Digital bok

Digital utgave av grunnboka, med mange innleste tekster.

Test deg selv

Oppgavesett til bruk etter hver leksjon.

Lytteøvelser

Lytteøvelser til hver leksjon, med oppgaver og transkribert lydtekst.

Fasit til oppgavene i arbeidsboka

Ganz einfach

Oppgavesett med enklere oppgaver til hver leksjon.

Minigrammatikk

Enkle forklaringer av den viktigste grammatikken.

Grammatikkoppgaver

Interaktive grammatikkoppgaver.

Gloseverktøy

Interaktivt verktøy til innøving av gloser i hver leksjon.

Drillpro

Interaktive øvingsoppgaver. Språktrening med vekt på lesing.

Kopigrunnlag arbeidsbok

Kopigrunnlag til en del av oppgavene i arbeidsboka.

Landeskunde

Stoff om de ulike delstatane i Tyskland, med oppgaver.

Tema

Forskjellige aktuelle temaer med filmer og oppgaver.

Lærerveiledning

Om Servus!

Veiledning til leksjonene

Kopioriginaler

Årsplaner

Læreplanen

Lærerressurser

Diverse tilleggsressurser. Undervisningsopplegg til Tema og Landeskunde.

Målene i læreplanen

Læreplanen i fremmedspråk legger stor vekt på kompetanse i det å lære språk og kommunikativ bruk av språket og på interkulturell kompetanse. Læreplanen deler faget inn i tre hovedområder: Språklæring, Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn. Disse hovedområdene er videre delt inn i kompetansemål.

Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

observere likheter og ulikheter mellom morsmålet og andre språk
bruke alfabetet og tegnene i språket
utforske språket gjennom lyd, bilde og tale
bruke egnede arbeidsmåter i språklæringen
bruke formålstjenlige og effektive lese- og lyttestrategier
bruke ulike strategier for å oppnå kontakt og for å holde en samtale i gang
utnytte muligheter til kommunikasjon og samarbeid på Internett til autentisk bruk av språket

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke språk i tilknytning til praktiske, dagligdagse situasjoner og hendelser
forstå hovedinnholdet i korte beskjeder og fortellinger og i framstillinger om kjente emner
forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til enkle framstillinger om samfunnsforhold og aktuelle begivenheter i språkområdet
finne relevante opplysningenr og skape mening i tekster av ulike sjangre
bruke tall og utføre enkle regneoperasjoner i språksammenheng
ta del i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner om kjente emner
presentere ulike kjente emner
kommunisere med forståelig uttale
skrive tekster i ulike sjangre om kjente emner
bruke enkle språklige strukturer for å formidle et budskap
tilpasse språkbruken etter kommunikasjonssituasjoner, både formelt og uformelt

Språk, kultur og samfunn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

uttrykke likheter og forskjeller mellom sitt eget liv og dagliglivet i språkområdet
bruke kunnskap om tradisjoner, skikker, sentrale personer og levemåter i språkområdet
bruke kunnskap om samfunnsforhold, geografi og klima
gi uttrykk for opplevelser knyttet til estetikk og kulturformer fra språkområdet
uttrykke synspunkter på hvordan språk kan fremme flerkulturelt samarbeid og gjensidig respekt
bruke kunnskap om noen minoritetsspråk i Norge i kommunikativ sammenheng

Mappevurdering

Mappevurdering er en metode som kan brukes for at eleven skal kunne se sin egen utvikling i tyskfaget. Mappa er en systematisk samling oppgavesvar som tydelig viser innsatsen, framskrittene og presentasjonen til eleven, og inneholder planleggingen eleven selv har gjort, egenvurdering og lærerkommentarer. Den bør også inneholde en loggbok, der eleven bevisst gjør rede for tanker rundt arbeidet med faget.

Arbeidet med mappa vil kunne være med og gjøre eleven mer selvstendig og øke ansvaret for egen læring. Mappa kan være en perm, en enkel mappe eller lignende, der loggboka til eleven med egen planlegging og kommentarer til arbeidet, sammen med tilbakemelding fra læreren, utgjør innholdet. Eleven velger selv hvilke oppgavesvar han eller hun ønsker å legge i mappa, og disse oppgavesvarene skal vise utviklingen til eleven i faget. Det kan dreie seg om skriftlige oppgaver, bilder med beksrivende tekst, videoopptak osv. Det er viktig at eleven selv aktivt er med på å velge innholdet i mappa, og at det finnes kriterier for utvalget.

Vurderingen av en mappe bør skje ut fra kriterier utarbeidet mellom lærer og elev.

Forskjellige læringsstiler

De siste årene har oppmerksomheten rundt de forskjellige tenke- og læringsstilene til elevene økt. I skolen blir det lagt vekt på tilpasset opplæring, der en tar hensyn til at elevene arbeider forskjellig og lærer seg ting på ulik måte. Forskning har vist at ulike læringsstiler passer ulike mennesker, ofte en blanding av flere stiler. Hvordan hver enkelt innhenter og husker kunnskap på best mulig måte, varierer altså. Kjente forskere på området er blant annet Howard Gardner (de sju intelligensene) og Kenneth og Rita Dunn. De mener at selv om de fleste mennesker kan lære seg nye ting på flere forskjellige måter, så passer en eller to måter hvert individ best. Utnytter en dette når nye ting skal læres, oppnår en best resultat, og innlæringen går fortere.

Dersom vi skal kunne tilpasse undervisningen til behovene til hver enkelt elev, bør den inneholde ulike måter å tilegne seg kunnskap på. Jo mer variasjon undervisningen kan by på, jo større er sjansen for at flere skal lære. Stil sier noe om hvordan eleven velger å møte utfordringer i læringsmiljøet. Dette betyr at stilen til en elev kan variere i ulike miljøer og i forhold til utfordringer av forskjellig karakter. En stil skiller seg fra en evne ved at den kan være bedre enn en annen stil i en gitt situasjon eller et gitt miljø, men til forskjell fra evner skal alle stiler i gjennomsnitt være like gode. Stiler må ikke forveksles med intellektuelle evner eller personlighet. De ulike læringsstilene blir beskrevet slik:

Auditiv

Passer best for elever som først og fremst bruker hørselen ved innlæring. De lærer best gjennom å lytte, prate og synge.

Visuell

Passer for elever som først og fremst bruker synet ved innlæring, gjennom å lese, se på bilder, se filmer osv.

Taktil

Fungerer best for de elevene som først og fremst bruker følesansen, særlig hendene, ved innlæring. De lærer best gjennom å gjøre praktiske ting med hendene.

Kinestetisk

Egner seg for de elevene som bruker hele kroppen ved innlæring. De trenger å røre seg, gjennom rollespill, leker og dramatisering.

Vi kan også se to hovedtyper av læringsstiler når det gjelder det å håndtere kunnskap og informasjon, der det viktigste skillet går mellom det analytisk-lineære og det syntetisk-lineære. Oversatt til mer normalt språk betyr dette forskjellen mellom det å få lærestoffet presentert som helheter og deretter se på delene (sirkulært) og det å få stoffet presentert bit for bit som legoklosser og deretter å bygge alt sammen til en helehet til slutt. Noen ganger og i visse sammenhenger er dette det samme som forskjellen mellom induktiv og deduktiv presentasjon av lærestoffet.

Tysktimene er en arena der det er enkelt å legge til rette for individuelle tilnærminger til lærestoffet og oppgavene. For læreren er det viktig å kjenne til læringsstilene i forbindelse med planlegging av aktiviteter og utarbeiding av kriterier for vurdering. I Servus! har jeg bevisst laget oppgaver tilpasset ulike læringsstiler. Teoristoffet går hånd i hånd med den praktiske tilnærmingen i de fleste oppgavene.

Differensiering og taksonomi

Taksonomi handler om å ordne målene for læring etter stigende vanskelighetsgrad. Blooms kognitive taksonomi fra 1956 har seks hovedtrinn, som jeg har forenklet til tre når jeg har laget differensierte oppgaver i Servus!. Oppgavene i arbeidsboka er ordnet på denne måten: de enkleste oppgavene er merket med mellomblått, oppgaver merket med mørkeblått er mer krevende, og svart markering er mest krevende, grovt sett tilpasset en taksonomisk modell på tre trinn. Behovet for differensiering øker jo lenger en kommer, og fordi vanskelighetsgraden alt i alt er lagt på et realistisk nivå ut fra nybegynnersituasjonen, er oppgavene differensiert i to nivåer fremst i boka og i tre nivåer utover i boka.

Forenklet taksonomimodell

Nivå 1: Faktakunnskaper

Oppgaver som ikke krever mer enn reproduksjon og enkle handlinger.

Nivå 2: Forståelse og bruk

Oppgaver som krever evne til fortolking, forklaring, bruk av ny kunnskap og mer kompliserte handlinger.

Nivå 3: Analyse, syntese og vurdering

Oppgaver som krever evne til å undersøke, klassifisere, sammenligne, generalisere, trekke slutninger, drøfte, granske og kritisere. Disse oppgavene krever også evne til å utføre temmelig kompliserte handlinger.

Det har ikke alltid vært lett å plassere oppgavene i disse tre kategoriene – flere kunne for eksempel vært plassert både på nivå 2 og nivå 3. Men jeg regner med at lærerne bruker skjønnet sitt, som jeg har brukt mitt.

Blooms taksonomi kan tenkes å svekke arbeidet mot en bredere kompetanse, mest fordi ren fagkompetanse kan bli dominerende. På den andre siden kan en bevisst bruk av taksonomi medvirke til å utvikle en bredere kompetanse, noe som sannsynligvis er en forusetning for utvikling av kreativitet. En eller annet form for verdisetting vil i alle fall være nødvendig i diskusjonen om kunnskapsmål. Ellers vil andre regler styre arbeidet, og da blir det gjerne tradisjonen.

Taksonomien spiller inn når vi lager kriterier for måloppnåelse sammen med elevene. Det er vesentlig å lage eksplisitte og presise målformuleringer som gjør det mulig å avgjøre i hvilken grad målene blir nådd. Bloom anbefaler moduler (avgrensede perioder med klare mål og vurdering i etterkant) på en til to uker, der en sikrer at alle henger med før en går videre. I tyskfaget vil taksonomien kunne brukes både når vi lager lokale planar for faget, og når vi lager oppgaver for elevene.

De grunnleggende ferdighetene

De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres i alle fag. Ferdighetene er integrert i kompetansemålene i tyskfaget, på faget sine egne premisser. De er knyttet til faginnhold og aktiviteter. Stortingets innstilling til «Kultur for læring» inneholder fem grunnleggende ferdigheter. De går den nye regjeringen inn for å beholde. Disse fem ferdighetene innebærer:

å kunne uttrykke seg muntlig
å kunne lese
å kunne uttrykke seg skriftlig
å kunne regne
å kunne bruke digitale verktøy

Regjeringen har i tillegg føyd til «ferdigheter i engelsk», «læringsstrategier og motivasjon» og «sosial kompetanse» til de allerede vedtatte grunnleggende ferdighetene.

Oppgavene i Servus! er lagt opp slik at elevene skal få mange sjanser til å arbeide variert med de reseptive, interaktive og produktive ferdighetene, dvs. lytte, lese, snakke og skrive. Både arbeidsboka og grunnboka inneholder også Internettoppgaver av ulike typer og oppgaver som integrerer regneferdighet i tyskopplæringen. Nedenfor følger en kort beskrivelse av tankene bak ferdighetstreningen i Servus!:

Snakke

Det er lagt opp til forskjellige muntlige oppgaver i tekstboka. Elevene skal helt fra første leksjon få mulighet til å snakke tysk. Worum geht’s? er oppgaver som stiller konkrete spørsmål til tekstene. Spørsmålene gjør det enkelt for elevene å prøve ut språket. Det skal være lett å finne svaret i teksten. Elevene får på denne måten sjanse til å vise at de har forstått lesestykket.

Sag mal was! er forslag til muntlige aktivitetsoppgaver som fører videre hovedtemaet i leksjonen. Her skal elevene få mulighet til å jobbe friere med det muntlige. Det er viktig at de blir trygge på at de kan prøve og feile på tysk, at de utvikler vilje til å snakke tysk, og at hovedsaken ikke er det språklig korrekte.

Lytte

Elevene bør tidlig få bygge opp god lytteforståelse og bør derfor ofte få mulighet til å trene denne ferdigheten. Mange av tekstene, sammen med sanger og dikt, er å finne i den digitale utgaven av boka, slik at en kan høre autentisk tysk i klasserommet. Det er også lagt opp til en lytteøving til hver leksjon. Selve lytteøvelsene, sammen med tekstene og oppgavene, ligger på nettstedet til Servus!.

For at elevene skal bli bevisstgjort om sin egen språkutvikling, kan det være en idé å legge opp til ulike aktiviteter som innebærer at elevene alene eller i gruppe tar opp muntlige aktiviteter på tysk. Det kan for eksempel være forberedt eller uforberedt innlesing av tekst, fri fortelling eller egne dialoger. Disse kan eventuelt brukes i forbindelse med mappevurdering eller som aktivitet i klasserommet. På denne måten kan elevene få følge og sammenligne sin egen språkutvikling når det gjelder uttale, ordforråd, språkstruktur og flyt i språket.

Lese

Når en lærer et nytt språk, er det viktig å få mulighet til å lese mye. I Servus! møter elevene mange ulike teksttyper. De leser blant annet dialoger, kortere og lengre tekster, eventyr, dikt, sanger, rim og vitser. Elevene skal få mulighet til å lese ulike sjangre på fremmedspråket. Mange av de autentiske tekstene er skrevet om eller forkortet, slik at de er tilpasset vanskelighetsgraden i verket og det forventede ferdighetsnivået til elevene. Enkelte tekster (for eksempel dialoger) introduserer et grammatisk tema og bør leses og gjennomgås grundig. Men ikke alle tekstene må leses like inngående av alle elevene. Noen ganger kan du som lærer velge å behandle et tema felles i gruppa, og andre ganger kan elevene arbeide alene eller i små grupper med tekster de selve har valgt. Andre tekster er små smaksprøver på språklige temaer, for eksempel gjennom dikt, Zungenbrecher eller rim. Enkelte av tekstene kan virke lange eller vanskelige, men når en trener leseforståelsen, er det viktigere å forstå helheten og kunne oppdage sammenhengen enn å forstå hvert enkelt ord. Å lære å beherske også denne typen leseteknikk er verdifullt i mange sammenhenger.

Skrive

Servus! tilbyr skriveoppgaver i økende grad etter som elevene tilegner seg mer og mer tysk. Det er viktig at alle, både nybegynnere og viderekomne, får muligheten og tryggheten til å kunne skrive tysk og se at budskapet faktisk kommer fram og blir forstått, selv om ikke alt er rett stavet eller bøyd. Arbeidsboka inneholder mange forskjellige skriveoppgaver, fra små dialoger og dikt til lengre tyske tekster.

Digitale verktøy

Internettoppgavene i bøkene gir trening i å søke og bruke relevant informasjon med digitalt verktøy. Dette gir også elevene mulighet til å møte autentisk språkbruk. Nettsidene som det er vist til i oppgavene, er bevisst valgt ut med tanke på at elevene lett skal kunne finne fram og få utbytte av dem. Å trene ferdigheten i å vurdere Internett eller digitale medier er også noe av formålet med denne typen oppgave. Elevene kan trene ytterligere på et grammatisk tema ved hjelp av oppgavene på nettstedet til Servus! Her finner de et mangfold av selvinstruerende oppgaver som følger leksjonene i bøkene, og dessuten frittstående øvinger i de grammatiske temaene de skal igjennom.

Engelsk

Ved innlæring av et andre eller tredje fremmedspråk er det viktig å bygge på det elevene alt kan, og den kompetansen de fleste allerede har når det gjelder språklæring. En bør derfor kunne trekke tråder mellom både norsk, tysk og engelsk i språkundervisningen, og det kan være nyttig å sammenligne med engelsk ved innlæring av grammatikk, slik Servus! til en viss grad legger opp til.

Ferdigheter i engelsk vil elevene også kunne tilegne seg når de søker på Internett. Funksjoner i dataprogram er ofte på engelsk, og mye fagstoff på Internett er også det.

Læringsstrategier og motivasjon

I tyskfaget har elevene mulighet til å se konkrete konsekvenser av valgene sine. Måten de velger å løse en oppgave på, skriftlig og/eller muntlig, vil ofte ha et produkt som resultat. Dette kan være skriftlige tekster av ulik sjanger og muntlige produkter som skuespill, foredrag, sanger og dikt. Motivasjonen øker når elevene lykkes med noe, og jeg tror også den øker når de får bruke både hode og kropp.

For hver leksjon i grunnboka er det oppgitt mål. Disse målene kan fungere som utgangspunkt for elevene til å definere sine egne læringsbehov, til selv å formulere egne mål for læringen sin og til å diskutere og velge læringsstrategier. Til slutt i hver leksjon kan elevene selv vurdere i hvilken grad de har nådd målene sine, i en «Test deg selv». Denne testen er fin å definere sine egne læringsbehov videre ut fra.

I den faste refleksjonen som følger etter testen (se side 3 i arbeidsboka), blir eleven oppfordret til å tenke igjennom læringsprosessen sin gjennom konkrete spørsmål. Eleven vil måtte tenke bevisst på sin egen læring og problemløsning og vil derfor tilegne seg metakognitiv kompetanse. Videre kan læreren benytte kopioriginalane 1a og 1b: «Evaluering av eget arbeid». Med hjelp av disse listene kan eleven øve seg i å vurdere sin egen språkferdighet og sette opp mål for språklæringen sin. Listene kan også gi læreren en oppfatning av hvor langt eleven er kommet i språkutviklingen sin, og hva han eller hun trenger å utvikle.

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handler om hvor stor evne individet har til å samspille med andre i forskjellige situasjoner. I skolesammenheng snakker en om utvikling av empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvar og om lek, glede og humor. Forskning viser at musikk, kultur, kreative fag og vektlegging av estetikk har positiv innflytelse på læringsingsmiljøet når det blir brukt aktivt og bevisst. I tyskfaget øker en den sosiale kompetansen gjennom å ha klart definerte oppgaver og vurderingskriterier, men samtidig frihet til å slippe kreativiteten og fantasien løs. Den sosiale kompetansen som elevene skal lære, må etterspørres, oppmuntres og verdsettes i læringsmiljøet rundt dem, og det må legges til rette for at de kan bruke ferdighetene sine.

Ordforråd/gloser

Servus! legger opp til mye praktisk språktrening, og det er derfor viktig at elevene får ulike muligheter til å lære ord og uttrykk. Tanken bak flere av de muntlige og skriftlige oppgavene er at elevene skal arbeide aktivt med og kontinuerlig utvide ordforrådet sitt.

Det finnes utvalgte gloser ved hvert kapittel; viktige ord og idiomer står direkte ved teksten og de andre glosene i høyre marg som hjelp til leseforståelsen. En kan variere bruken av disse margglosene etter hvilket nivå eleven er på.

På nettressursen finnes det et interaktivt glosetreningsprogram, der elevene kan øve på de aktuelle glosene til hvert avsnitt i boka.

I tillegg finnes det alfabetiske ordlister (tysk–norsk og norsk–tysk) og temagloseliste bak i grunnboka. Ideen bak temaglosene er at de skal kunne brukes for eksempel i forbindelse med rollespill eller andre aktivitetsoppgaver der elevene arbeider grundigere med et tema.

I arbeidsboka er det en rekke ulike glosetreningsoppgaver: Wortsalat, Buchstabensalat, stigespill, «hvilke vokaler mangler», osv. Glosebingo/verblker/gloseprøver kan være videre aktiviteter som stimulerer til gloseinnlæring (se: forslag til pedagogiske leker) (s. 99).

Grammatikk

For å beherske et fremmedspråk både muntlig og skriftlig er det nødvendig å ha et godt grammatisk fundament. Samtidig skal ikke språklæring bare være grammatikkbasert. I Servus! er grammatikken en naturlig del av bøkene, og elevene møter tysk grammatikk på en morsom og utfordrende måte, gjennom teori og lek. Servus! følger en formålstjenlig grammatikkprogresjon, og i arbeidsboka får elevene mulighet til å arbeide grundig med temaene som blir introduserte. Det er et rikt utvalg av oppgaver – både lekende og mer teoretiske, i form av blant annet innfyllingsoppgaver, spill og rebuser. Det finnes også en minigrammatikk som på en enkel måte forklarer grammatikken som blir gjennomgått. Denne kan fungere som en oppslagsdel elevene kan slå opp i selv. Minigrammatikken finnes både i grunnboka og på nettressursen. I tillegg har elevene interaktive grammatikkoppgaver på nettressursen.

Bilder i undervisningen – å jobbe med de pretekstuelle sidene

Hver leksjon i Servus! begynner med en pretekstuell side. Denne siden består av bilder som er ment å være en tematisk oppstart til leksjonen. Elever liker godt å jobbe med bilder, og mange kan snakke mye mer rundt et bilde enn om en tekst. Det følgende er noen tips til spørsmål læreren kan bruke i forbindelse med det pretekstuelle bildet. Spørsmålene må selvsagt justeres i forhold til hvor man befinner seg i begynnerundervisningen.

Hvem ser du på bildet?
Hva gjør personen/e?
Hva tror du de tenker på?
Hva ser de på?
Hvordan ser personen/e ut?
Hva har de på seg?
Hvor bor de?
Hva jobber de med?
I hvilket humør er personen/e?
Liker du bildet? Hvorfor / hvorfor ikke?
Hvilke farger er det på bildet?
Hvilken årstid er det?
Hvor er bildet fra?
Hvor mange ord som finnes på bildet, kan du på tysk?
Grupper ordene på bildet (farger, personer, klær, planter, dyr …).
Skriv en fortelling om en av personene/dyrene/bygningene osv. på bildet.

Pedagogiske leker

Glosebingo

Elevene skriver opp et antall gloser (eksempelvis fem) på tysk fra den aktuelle leksjonen. Alle velger selv sine egne gloser. Læreren leser opp ord for ord fra leksjonen på norsk, og elevene krysser av når deres ord blir lest opp. Alt foregår i stillhet. Den eleven som først har krysset av alle glosene sine, roper «bingo!» Kan også brukes om tall, bokstaver, verb, adjektiv, substantiv osv.

Glosegalopp

Dette er en morsom måte å ha «gloseprøve» på. Del klassen i to (eller mer). Læreren står framme og sier en glose (på norsk) fra leksjonen de har i lekse til den dagen. Hver gruppe må diskutere sammen og finne det rette svaret og sende en representant opp så fort som mulig for å skrive ordet på tavla. Riktig svar gir 1 poeng på tavla. Gruppa har ikke lov til å sende den samme personen opp mer enn en gang – på denne måten må alle samarbeide, og alle får delta.

Verbstafett

Seks elever på hvert lag. Hver elev representerer en verbending: 1., 2., 3. entall, 1., 2., 3. flertall. Læreren begynner med å si et verb i infinitiv (gjerne på norsk) til et av lagene. Dette verbet skal nå bøyes med riktige endelser. Elevene på laget får ikke lov til å kommunisere med hverandre. Hvis en elev har feil endelse, går verbet over til det andre laget. Det lønner seg altså å følge svært godt med. Ett poeng for hvert riktig verb.

Elevstyrte gloseprøver

La elevene selv lage gloseprøver etter tur og eventuelt rette for hverandre.

1-minutts foredrag

Kort med tema trekkes, og eleven snakker tysk i ett minutt. For eksempel: AUTO. Es fährt schnell. Mein Lieblingsauto ist BMW. Das Auto kommt aus Deutschland … Andre emner kan være: Mein Freund / Meine Freundin, Mein Hobby, Meine Familie. Denne aktiviteten kan varieres med forberedelse hjemme, at elevene får ta med ting og vise fram, bruk av støtteord/-ark og framføring for små grupper, for læreren eller for hele klassen.

Wer bin ich?

En elev skal være en hemmelig gjest, og de andre skal prøve å finne ut hvem han eller hun er. Det er bare lov til å stille ja/nei-spørsmål.

Mimeleken

Mimeleken passer til øving av verb, substantiv og adjektiv. Man deler gruppa i to lag. En fra det ene laget mimer et verb (eller andre ordklasser) som motstanderne har valgt. Elevens eget lag skal gjette. Poengene deles ut på tavla.

Stigespill

På kopioriginal 15a og 15b finner du et blankt stigespill til egen utfylling som kopioriginal. Spillet egner seg godt til alle slags grammatiske temaer og som glosetrening.

Memory

Klipp ut kort. To kort har lik tekst. Elevene spiller i grupper på to til fire. Alle temaer kan brukes. Kortene ligger med den blanke siden opp. Deltakerne må huske hvor parene er gjemt. Man bør kunne oversette eller bøye ordene før man får stikket.

Tenk på et tall

Tenk på et tall eller en bokstav (klassen definerer selv rammene, for eksempel 1–20). Elevene skriver et tall eller en bokstav på en lapp. Deretter går de rundt og forsøker å finne ut hvilket tall eller hvilken bokstav de andre har, ved å spørre: Bist du Nummer 3? Bist du Y? Det er altså ikke lov å svare hvilket nummer man har, man skal bare svare ja eller nei. Når de har funnet ut hvilket tall den andre eleven har, skriver de ned navn og nummer eller bokstav før de går videre. Den som finner flest tall eller bokstaver, har vunnet.

Kryssordleker

Velg et langt ord (for eksempel Fußballmannschaft). Skriv det på tavla eller på egne ark (avhengig av om man leker i plenum eller i grupper). Finner deretter ord som settes inn loddrett, slik at de passer inn med begynnerordet. Det trenger ikke passe vannrett. I dette eksemplet må man finne 17 ord som skal passe inn. Leken egner seg godt som gruppekonkurranse.

Ordjakt

Her skal man finne flest ord innenfor et emne på kortest mulig tid: Jacke – Hose – Hemd, Mutti – Vati – Opa, Baum – Blume – Gras Leken egner seg både i grupper og i plenum.

Ordstafett

Alle står når leken starter. Læreren begynner med å si et ord, for eksempel Winter. Den som står ved siden av, må finne et nytt ord som begynner med siste bokstav i ordet som ble sagt, R: Winter – Regen – Nase – Elch – Hose. Den som ikke finner på noe, må sette seg. Den siste som står igjen, har vunnet. Kan også spilles i mindre grupper eller en og en.

Ord + Ord

En elev eller læreren begynner med et ord, neste elev fortsetter, for eksempel: die, die Sonne, die Sonne scheint, die Sonne scheint und … Setningen(-e) kan skrives på tavla etter hvert, og kanskje blir det en liten fortelling?

Si alle tall unntatt …

Elevene teller høyt i smågrupper. Når de kommer til et bestemt tall, for eksempel 3, skal de si noe annet, for eksempel Auto eller Hallo. De skal unngå tallet 3, tall som kan deles med 3, og andre tall som inneholder 3 (23, 13, 73 osv.), og alltid si det ordet som er valgt, når de kommer til tall som disse. De som bommer, er ute av konkurransen. Den som står igjen til slutt, har vunnet.

Stollek

Én elev står i midten mens alle andre sitter på hver sin stol i en ring rundt. Den som står i midten, skal si noe om seg selv på tysk. Dette kan variere alt etter hvor man er i boka. Kanskje er det lurt å la elevene forberede seg litt først og lære noen setninger utenat som de kan bruke: Ich bin 17 Jahre alt / Rot ist meine Lieblingsfarbe / Ich mag Rammstein / Ich komme aus Norwegen / Ich spiele Fußball / Ich trage Jeans … Alle andre som dette også stemmer for, må reise seg og finne en ny stol å sitte på – det er ikke lov å sette seg på den stolen man satt på sist! Den som ikke finner en stol, må stå i ringen og si noe om seg selv. Hvis man sier noe som ikke stemmer for noen andre, må man finne på noe nytt.

Romspill

På kopioriginal 37 er det bilde av to rom A og B. Disse kan brukes til en muntlig oppgave der elevene skal finne ut hva som er forskjellig, for eksempel antall bøker på bordet, plassering av stolen, og utseende på klær. Denne oppgaven egner seg godt til å trene på preposisjoner, adjektiv og leddsetninger med als/wie, i tillegg til gloser fra leksjonene.

Bygge setninger

Bruk kopioriginalene 30–32. Disse tar for seg akkusativpreposisjoner, dativpreposisjoner og modale hjelpeverb. Elevene skal klippe ut ord og setningsdeler, og sette dem sammen til hele setninger. I noen tilfeller er flere løsninger mulig.

Værmelding (der Wetterbericht)

La elevene klippe ut værsymbolene på kopioriginal 57, og bruke dem til å lage sin egen værmelding. Bruk tysklandskartet på kopioriginal 4, eller et annet kart. Det kan være et oppdiktet langtidsvarsel eller de kan få i oppgave å finne værmeldingen for dagen i en avis eller på nettet, og framføre dette for klassen eller i grupper. Noen elever har kanskje lyst til å lage et lite «show» ut av det?

Verbenhexagon

Antall spillere: 1–3. Klipp ut sekskantene på kopioriginal 34.

En spiller: Legger ut ett kort på bordet og bygg på med andre kort, slik at de sidene som ligger mot hverandre passer sammen. Kortene kan legges i ulike mønstre. Med flere spillere deles kortene ut, like mange til hver. Spillerne legger et kort hver etter tur. For hver side som passer sammen, får spilleren et poeng. Det er om å gjøre å legge ut kortet slik at flere sider passer sammen. Det gir flere poeng.

På kopioriginal 35 er det tomme sekskanter som kan brukes til å lage spill som tar for seg andre tema, for eksempel verb i preteritum, løst sammensatte verb eller repetisjon av leksjoner.